Dr. Robert C. Beason og Dr. rer. Nat. I Neuroscience Letters 333 (2002) 175-178 publiserte Peter Semm sin forskning på effekten av pulserende mikrobølgestråling, slik den brukes i GSM-telefoner, på nervesystemet til sebrafinker. Tittelen på publikasjonen er: "Responser av nevroner til en amplitudemodulert mikrobølgestimulus".

Det som er spesielt med denne vitenskapelige publikasjonen er at det er klart og entydig bevist at nerveceller fungerer feil når de utsettes for et mikrobølgesignal. Semm forsket med sebrafinker. Ved feltstyrker godt under de tyske grenseverdiene skjøt 60 % av nervecellene til sebrafinker feil! Men Semm fant noe mye mer interessant. Hvis du tok ut pulseringen på 217Hz, som er vanlig i GSM-signalet, var det absolutt ingen påvirkning på nervesystemet! Denne effekten var også tydelig ved svært forskjellige feltstyrker. Det var altså verken intensiteten (i store områder) eller frekvensen, men strukturen og betongkonstruksjonen som avgjorde om det oppsto en biologisk effekt eller ikke.

Her er en lenke til publikasjonen

SAT 1 Blitz Prof. Dr. Peter Semm på Mobilfunk 1999

Det følger at alle tidligere ideer om de biologiske effektene av elektrosmog på mennesker er feil og at helt nye tilnærminger er nødvendige.

Disse nye måtene å tenke på kommer fra Prof. Dr. Ing. Konstantin Meyl, som lukker hullene i årsak-virkning-kjeden med sine potensielle virvler og langsgående elektromagnetiske bølger.