Musikk, følelser og stress av Marco Kolks, Hörerlebnis

Et intervju med Norbert Maurer om den nye Ground Optimizer fra Vortex HiFi

Hörerlebnis testet den nye 2. generasjons Ground Optimizer fra Vortex HiFi og ble overrasket over hvor stor forskjellen er sammenlignet med første generasjon. I utgangspunktet reduserer Ground Optimizer lavfrekvente felt som påvirker mennesker negativt. I følge målinger fra Vortex HiFi eliminerer en spesiell jordingsteknologi interferens fra enhetens jord med opptil 98 prosent. Ser du på forskjellene mellom de to generasjonene av Ground Optimizer kan du lese mye om kommunikasjon i kroppen, om stress og dette forbundet med mikroskopiske bilder av de røde blodcellene. Utbygger, Norbert Maurer, har forsikret at ingenting er endret i den tekniske strukturen. De vesentlige forskjellene skyldes utelukkende annen, såkalt informasjon. Hvordan kan det være slike forskjeller uten at signalet har endret seg?

HAN: Mr. Maurer, du annonserer på nettstedet ditt med slagordet: "Hvordan musikk blir til følelser". Hvordan gjør produktene dine musikk til følelser?

Norbert Maurer: Gjennom den upåvirkede oppfatningen av musikk. Som nyere vitenskapelige studier tydelig viser, utløser musikk en lang rekke følelser. Dette kan være glede, tristhet, avslapping, spenning, nostalgi eller til og med eufori. Dette spekteret av følelser går selvsagt ikke hånd i hånd med en og samme musikk og er også forskjellig fra person til person. Musikk kan stimulere den sympatiske delen av det autonome nervesystemet med frigjøring av noradrenalin og adrenalin og gjøre folk euforiske. Det betyr å skape positivt stress. Kroppen aktiverer da mye energi. Energi som er tilgjengelig for aktiviteter. Men det motsatte kan også skje. Avslappende eller beroligende musikk kan bidra til å lindre stress og roe det autonome nervesystemet. Denne musikken kan bremse pust og hjerteslag og utløse frigjøring av nevrotransmittere som oksytocin.

HAN: Hvordan oppstår disse følelsene?

Norbert Maurer: Når du lytter til musikk, frigjøres ulike budbringerstoffer som dopamin, serotonin, oksytocin, noradrenalin og endorfiner i hjernen. Disse budbringerne spiller en viktig rolle i å regulere følelser og oppleve belønning. Dopamin frigjøres først og fremst når man lytter til hyggelig musikk og er knyttet til hjernens belønningssystem. Frigjøring av dopamin utløser positive følelser som glede og lykke. Serotonin er assosiert med avslapning og humørregulering og frigjøres også når du lytter til musikk. Et spesielt hormon er oksytocin. Oksytocin er et hormon som frigjøres under sosial interaksjon og binding. Den kan også utløses når du lytter til musikk og kan bidra til å skape et dypere følelsesmessig bånd til musikken eller med andre lyttere. Noradrenalin er en nevrotransmitter som frigjøres under stressresponser som kan bidra til å øke årvåkenhet og årvåkenhet. Sist men ikke minst er endorfinene. Endorfiner er kroppens egne smertestillende midler som også kan frigjøres når man lytter til musikk. De har en smertelindrende og avslappende effekt. Av denne grunn brukes musikk nå med hell i smertebehandling.

HAN: Viser studiene om dette gjelder musikklyttere eller kun musikere?

 

Norbert Maurer: I utgangspunktet gjelder dette musikklyttere og musikere. For eksempel aktiverer striatum (Merknad d. Rød.: Inngangsområdet til basalgangliene er striatum, som også er kjent som den stripete kroppen. Denne delen av hjernen er koblet til de motoriske nervekanalene og er det første byttepunktet for sammenkobling av spesifikke bevegelser. Degenerasjon av striatum kan oppstå i sammenheng med Parkinsons eller Huntingtons sykdom og har vanligvis effekten av enten hypo- eller hyperkinesis.). Striatum aktiveres ofte når folk lytter til musikk assosiert med positive følelser, og det ser ut til å spille en viktig rolle i å generere musikkglede og cravings. Kanskje det er derfor ikke-musikere liker å spille luftgitar (Merknad d. Red.: Norbert Maurer ler.). Men spøk til side, mange emosjonelle reaksjoner er de samme ifølge vitenskapelige studier.

HAN: I tillegg til det rene hørselssystemet er også andre områder involvert, for eksempel i hjernen.

Norbert Maurer: Ikke bare sentralnervesystemet med ulike hjerneregioner er involvert, men også andre deler av nervesystemet. Jeg har allerede nevnt det autonome nervesystemet med hjerterytme og pusteregulering. Derfor kjøpte vi et datasystem for hjertefrekvensanalyse for mer enn ti år siden, vårt hjertefrekvensvariasjons-EKG. Med dette kan vi se om noen er avslappet eller ikke. Men mange hjerneregioner er også involvert. Fremfor alt, selvfølgelig, den auditive cortex. Den auditive cortex er den primære hjerneregionen som er ansvarlig for å behandle akustisk informasjon. Den auditive cortex er delt inn i forskjellige regioner som er spesialisert på å behandle tonehøyde, rytme, lydstyrke og andre akustiske egenskaper ved musikk.

Men den prefrontale cortex stimuleres også. Dette er en hjerneregion som er ansvarlig for en rekke kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, beslutningstaking og emosjonell kontroll. Siden hørselen er en svært aktiv prosess der erfaring brukes og akustiske situasjoner må analyseres slik at musikk kan oppfattes på en konkret og differensiert måte, er den prefrontale cortex en viktig hjerneregion. All akustisk lokalisering via klang (HRTF) og andre komplekse strukturer som er ansvarlige for avstandslokalisering er basert på erfaring og analyse.

Den prefrontale cortex aktiveres ofte når folk lytter til musikk assosiert med positive følelser. Et annet hjernesystem som aktiveres av musikk er det limbiske systemet. Det limbiske systemet er et nettverk av hjerneregioner som spiller en viktig rolle i å behandle følelser og danne emosjonelle minner. Det limbiske systemet inkluderer strukturer som hippocampus, amygdala og nucleus accumbens, som alle spiller en rolle i å behandle musikalske følelser. Jeg har allerede nevnt striatum. Striatum er en hjerneregion som er involvert i behandling av belønning og motivasjon. Striatum aktiveres ofte når folk hører på musikk assosiert med positive følelser, og det ser ut til å spille en viktig rolle for å generere musikkglede og som nevnt musikksug.

HAN: Vi vet det og hvorfor musikk skaper følelser. Men hvordan hjelper Vortex HiFi-produkter til å gjøre musikk til følelser, eller hvorfor kommer det mindre eller forskjellige følelser ut av musikk uten Vortex HiFi-produkter?

Norbert Maurer: Jeg vil gjerne presentere dette systematisk. For å forstå sammenhengene er det fornuftig hvis vi først ser på stress og hvordan det endrer følelsene våre. Det finnes også interessante vitenskapelige studier på dette. Stress forsterker negative følelser. Stress gjør at negative følelser som frykt, frustrasjon, sinne og tristhet øker. Stress kan også få oss til å føle oss overveldet og ha problemer med å takle stressende situasjoner. Derimot har stress en negativ effekt på positive følelser. Stress får oss til å føle mindre positive følelser som glede, entusiasme eller avslapping. Dette kan gjøre at vi føler oss deprimerte eller nedstemte og har problemer med å motivere oss selv eller glede oss over ting vi vanligvis liker, som å gå på skolen. B. lytte til musikk.

Stress fører til en innsnevring av det følelsesmessige spekteret med et skifte fra positive til negative følelser.

Som vi alle vet, er følelser overførbare. Vi har antenner for andres følelser, og disse følelsene er overførbare. Stress får oss nå til å oppfatte eller tolke følelser annerledes. For eksempel kan vi oppfatte negative følelser hos andre mennesker der det ikke er noen, eller vi kan oppfatte våre egne følelser som sterkere eller annerledes enn vanlig.Dette er fatalt for å lytte til musikk, fordi musikkens sentrale evne og oppgave er å formidle følelser. , som selvfølgelig må ha vært anerkjent på forhånd.

HAN: La oss gå ett skritt videre. Hva betyr det for vår musikalske oppfatning når vi er stresset?

Norbert Maurer: Selv om det meste av vitenskapelig forskning ser på hvordan musikk påvirker stress, finnes det også studier som ser på omvendt kausalitet, det vil si hvordan stress påvirker musikkoppfatning.

En artikkel fra 2017 med tittelen "Stress og musikk: En systematisk gjennomgang av nyere forskning" undersøkte påvirkningen av stress på oppfatningen av musikk og fant blant annet at stress kan påvirke oppfatningen av musikk ved å redusere oppmerksomhet og svekket hukommelse. Du husker den prefrontale cortex, hvor viktigheten jeg nevnte tidligere. Stress påvirker også evnen til å gjenkjenne og evaluere de emosjonelle aspektene ved musikk. Dette er å forvente gitt forskningen på stress og følelser nevnt ovenfor. Dette er fatalt for musikklytting, for det er etter min mening den sentrale funksjonen ved å lytte til musikk. å formidle følelser.

En annen studie fra 2014, med tittelen "Stresseffekter på musikkoppfatning," undersøkte effekten av stress på musikkoppfatning hos personer med og uten musikalsk trening. Resultatene viste at stress svekker evnen til å gjenkjenne og bearbeide musikalske detaljer og finesser. Det er akkurat det jeg opplever hver dag. Musikalske detaljer forsvinner i stor grad under stress.

I 2013 ble en annen studie med tittelen "Stress and Music Preference" publisert. Hun undersøkte sammenhengen mellom stress og musikkpreferanse. Resultatene her viste at stressede mennesker er mer sannsynlig å foretrekke musikkstiler som oppfattes som beroligende eller avslappende, for eksempel New Age-musikk. Det opplever jeg igjen og igjen, spesielt i high-end-sektoren. De samme platene settes alltid på, som i tvilstilfeller bare strikkes. Komplekse verk fra rockeområdet eller klassisk musikk er for komplekse og er irriterende på de fleste systemer. Kompleks musikk spilles derfor sjeldnere på messer og høres mindre hjemme eller stoppes etter kort tid. Lytterne sitter med iPad-ene på fanget foran systemet og hører det ene «høydepunktet» etter det andre – fra ulike klassiske verk, vel å merke. Mange mennesker er ikke lenger i stand til å gi sin fulle oppmerksomhet til et enkelt klassisk verk. Jeg kunne lese et brev til en Vortex HiFi-forhandler som beskrev akkurat det. Han var glad for hvordan han for første gang på mange år kunne lytte til en hel klassisk CD fra start til slutt med våre byggebiologiorienterte nettfiltre og ikke bare enkeltpassasjer. Han kom inn i en flyt (hjernen er utfordret, men ikke overveldet) og lyttet til langt på natt. Det var forøvrig ikke installert filtre i lytterommet hans, kun én etasje under, hvor han målte de største forstyrrelsene på kraftledningen. Vårt konsept handler ikke om hi-fi-anlegget, men om stresset som påvirker lytteren utenfra. Kilden spiller ingen rolle.

HAN: Nå er vi med musikken. Stress er derfor en avgjørende faktor for oppfatningen av musikk, også på et følelsesmessig plan. Men hvordan hjelper Vortex HiFi med å eliminere stress som en begrensende faktor?

Norbert Maurer: Hvert av våre produkter har to formål. 1. for å fjerne rot og 2. for å stresse ned. Vi kaller dette AIO, som står for Alt i ett. Kombinasjonen av disse to funksjonene er alltid til stede i alle produkter. Vortex HiFi eksisterer kun fordi vi ønsker å stresse ned musikklytteren. Dette driver oss og år etter år utvikler vi nye verktøy for å eliminere problemer som oppstår i den moderne husholdningen og stresser musikklytteren. Vi stiller alltid spørsmål ved teknikkene våre og er hele tiden på utkikk etter nye teknikker. Vi er ikke partiske. Dette kan være teknikker og funn fra bygningsbiologi og miljømedisin. Dette kan være aktuelle filtre eller skjold eller til og med teknikker fra kvantemedisin og andre disipliner. Hovedsaken er at det fungerer. Men for noen problemer var det ingen løsning noe sted, som med Ground Optimizer. Vi måtte tenke på en helt ny måte her, for enkel jording via kabler har fordeler, men også betydelige ulemper. Derfor er for eksempel "jordingen" via et galvanisk isolasjonselement frekvensselektiv i henhold til bygningsbiologiske aspekter, og det er grunnen til at Ground Optimizer er ganske dyr. Vi har laget flere kvaliteter slik at praktisk talt alle har råd til en Ground Optimizer og høste de enorme fordelene av en ren grunn.

HAN: Hörerlebnis handlet om produktet ditt Ground Optimizer for lenge siden og skrev om den positive effekten på lyden. Men hva er annerledes med de nye MKII-modellene?

Norbert Maurer: Vi kan ikke forbedre den tekniske utformingen av Ground Optimizer for feltreduksjon, det vil si mål på klassisk bygningsbiologi. Imidlertid har vi de siste årene lært mye om feltmodulering når det gjelder informasjon. Vi jobbet intensivt med ideene om kvantemedisin.

Utfordringen var å systematisk introdusere og forbedre produktene ved å bruke disse nye ideene og teknikkene. Selvfølgelig kan vi høre, men produktene våre har problemet med innledende forringelse, det vil si at når det gjelder lyd, fører enhver endring i konfigurasjonen midlertidig til en dårligere lyd. I ekstreme tilfeller kan dette ta dager. Det er derfor svært vanskelig, om ikke umulig, å stole utelukkende på hørselen under utviklingen. Vi trenger noe sånt som pålitelige tidlige indikatorer på en effekt på mennesker. Det er ingen fysiske målemetoder her. I prinsippet kan ikke våre bygningsbiologiske måleenheter, som representerer det siste innen teknikk, løse disse endringene i de forstyrrende feltkildene. Mennesker filtrerer, eller rettere sagt isolerer, interferens fra miljøet som måleenheter rett og slett ikke kan filtrere bort. Og dette til tross for at vi ikke vet nøyaktig hvordan en så biologisk relevant lidelse ser ut. Kunnskapsnivået vårt er i konstant endring. Vi er omgitt av mange naturlige og unaturlige felt som ikke påvirker oss biologisk.

Andre, med litt forskjellige vibrasjonsmønstre, er biologisk/akustisk ekstremt relevante. Vi plasserte en gang en aktivert iPad på enhetens føtter og lyttet til musikk to rom unna. Vi kunne høre klare forskjeller om iPad-en lå rett på bordet eller på føttene. Det er akkurat det fenomenet. Feltet som ble utstrålet av iPad var ikke borte, det ble også modulert elektrisk annerledes av den andre mekaniske vibrasjonen. Ingen måleenheter i verden kan måle disse forskjellene. Feltstyrke og frekvensspekter er helt identiske for måleapparater.

HAN: Hvordan måler du da?

Norbert Maurer: Vi måler ikke bare årsaken, det vil si feltet, men effekten på mennesker. Siden vi har jobbet med felt (elektrosmog), har vi visst om Dr. Magda Havas at praktisk talt alle typer elektrosmog fører til klumping av røde blodlegemer. Dette kalles Rouleaux eller Rouleaux-effekten. Når vi begynte å vise sammenhengen mellom elektrosmog og rouleaux-effekten, ble vi alltid beskyldt for at det var mange årsaker til roulette-effekten og ikke bare elektrosmog. Det er riktig. Det er eksperimentelt utfordrende å eliminere disse effektene. Elektrosmog forekommer også i geopatogene livsrom, der forstyrrelsene kan være basert på helt andre fysiske variabler. Men det som alltid er det samme er stress. Våre HRV-målinger bekreftet dette. Det er sannsynligvis mer en kjemisk (hormoner) og mindre fysisk effekt (felt) som fører til ruletthjuleffekten. Så de røde blodcellene trakk seg sammen selv når

når blodet lenge er fjernet fra kroppen og fysisk eksponering og ikke lenger eksponert for feltet. Dette og andre effekter, som her går for langt, taler for denne oppgaven. Siden vi gjorde høyoppløselige videoopptak av blodprøvene, kunne vi observere denne oppførselen veldig godt i begge retninger. Så en gang i klumpingsprosessen og en gang i klumpingsprosessen. Helt forskjellige fysiske stimuli kan føre til ett og samme resultat. Etter mer enn 600 mikroskopiske undersøkelser kunne vi også oppdage gradvise forskjeller i stressnivå i blodet. Dette ga oss en ledende indikator på hvor godt produktene våre lindrer stress.

På denne måten kan vi evaluere ethvert kvantefysikkkonsept og dets effekt på stress. Hvis et slikt prinsipp fungerer, kan vi ta oss tid til å sjekke det akustisk. Vi jobber også med andre testmetoder, som kinesiologi eller styrke- og koordinasjonstesten på mennesker. En blodprøve er den klareste.

Resultatet av vår langvarige forskning er et svært optimalisert informasjonssystem (vibrasjonsmønstre), som absolutt har stor innvirkning på stressnivået og problemfri hørsel hos alle. Vi kaller vårt premiumsystem Sigma-teknologi, summen av all kunnskap. Du testet to teknisk identiske (i form av bygningsbiologi) Ground Optimizers, den blå GO 2 MKII og den grønne GO 3 MKII. Jeg tror forskjellen er stor for deg også. Dette er et lydbevis på at det fungerer. Imidlertid har alle tre GO-ene også blitt kraftig utvidet av våre siste funn innen kvantemedisin. Hele GO-serien er i utgangspunktet en bakkeoptimaliserer på steroider.

HAN: Så det ser ut til å være en måte å finne en mer emosjonell, mer rettferdig tilnærming med mindre stress med Vortex HiFi-produkter. Men hvorfor er lyden så annerledes? Hvorfor oppfatter jeg klangfargene til instrumentene mer korrekt? Hvorfor er lytterommet ikke lenger så gjenklang – selv når man snakker? Hvorfor er gjennomsiktigheten klarere, eller hvorfor buldrer ikke bassen når akustikken er den samme? Hva har det med følelser å gjøre?

Norbert Maurer: Ingenting direkte med følelser, men med stress og dets effekter. Jeg kjenner ikke til noen vitenskapelig forskning på dette, men man kan gjøre en intelligent gjetning ut fra det som er sagt her og fra funnene av psykoakustikk. I workshops spør jeg alltid hva du hører når en fiolin og en trompet spiller i rommet? Folk gir meg ofte et irritert blikk, men så tør noen å svare at man kan høre en fiolin og en trompet. En selvfølge for oss. Men hvorfor hører du ikke «Geipete»? Du hører ikke en blanding av lyder, men to separate mønstre. En fiolin og en trompet. Hjernen din må gjenkjenne to mønstre og klassifisere den direkte lyden og, som er mye vanskeligere, den indirekte lyden. Ellers vil klangfargene til instrumentene bli gjengitt feil.

Et grunnleggende utsagn om persepsjonspsykologi er at folk ikke ønsker å ta opp lyden så nøyaktig som mulig med hørselssansen, men heller må gjenkjenne årsaken til lyden. Hva er bak lyden? Det betyr lydanalyse. Sansene utviklet seg til å bli flinkere til å finne mat og unngå fiender som ser på oss som mat. Så det er ikke viktig å fange opp lyden perfekt, men å forstå hvem som laget lyden og deretter forberede organismen på kamp eller flukt. For dette formål frigjøres et hormon med en tilsvarende akustisk stimulus. I kamp eller flukt-saken frigjøres adrenalin for å aktivere energireserver.

For å bestemme plasseringen av en lydkilde er det nødvendig med en nøyaktig analyse av lyden. I vårt tilfelle for to instrumenter, fiolin og trompet. Og det fungerer dårlig under stress. Lydkomponentene til instrumentene er feil tilordnet. Du må kunne konsentrere deg for å gjøre det. Men stress betyr mindre konsentrasjon. Fiolinen får litt "trompet" og trompeten blir litt "fiolin" eller surroundlyden blander seg med den direkte lyden. Plutselig høres mer eller mindre etterklang. Dette kan ikke forårsake en signalendring fra en hi-fi-komponent. Hvis du ser på etterklangen fysisk, kan en hi-fi-komponent, en fot eller til og med en kabel verken få etterklangen til å forsvinne eller trylle frem. Men vi hører disse forskjellene. En feil/dårlig tolkning av lyden og undertrykkelsen av det menneskelige hørselssystemet kan imidlertid lett endre det.

Angående endringer i bassen: Hvis en bass rasler (f.eks.: høyt nivå), vil lytteren absolutt ikke høre det. Han konsentrerer seg om instrumentet og det er der cocktailpartyeffekten kommer inn igjen. Alt du fokuserer på forsterkes av cocktailpartyeffekten og alt du ikke vil høre tones ned. Siden posisjonen til høyttaleren er forskjellig fra den virtuelle posisjonen til instrumentene, blir høyttalerens forvrengning lokalisert annerledes og deretter undertrykt. Dette gjelder også rommodus og romklang! Alt dette avhenger selvfølgelig av en korrekt og effektiv analyse av lydstedet. Dette er imidlertid svært avhengig av stress. Dette betyr at når vi er mer stresset, hører vi mer forvrengning (fordi vi ikke undertrykker det). Samtidig kan klangfarger forvrenges, romlig informasjon går tapt og transparens og etterklang lider. Noe slikt har aldri vært vitenskapelig undersøkt, men det er en realitet innen hi-fi.

I praksis er dette lett å forstå for alle som bruker produktene våre systematisk. Forskjellene er nå svært store.

HAN: Takk for intervjuet.

Her er en PDF for testen:

Lytteopplevelse Vortex HiFi norbert maurer intervju_ nytt