Musikk, følelser og stress av Marco Kolks, en lytteopplevelse

Et intervju med Norbert Maurer om den nye Ground Optimizer fra Vortex HiFi

Hörerlebnis testet den nye 2. generasjons Ground Optimizer fra Vortex HiFi og ble overrasket over hvor stor forskjellen er sammenlignet med første generasjon. I utgangspunktet reduserer Ground Optimizer lavfrekvente felt som påvirker mennesker negativt. I følge målinger fra Vortex HiFi eliminerer en spesiell jordingsteknologi interferens fra enhetens jord med opptil 98 prosent. Ser du på forskjellene mellom de to generasjonene av Ground Optimizer kan du lese mye om kommunikasjon i kroppen, om stress og dette forbundet med mikroskopiske bilder av de røde blodcellene. Utbygger, Norbert Maurer, har forsikret at ingenting er endret i den tekniske strukturen. De vesentlige forskjellene skyldes utelukkende annen, såkalt informasjon. Hvordan kan det være slike forskjeller uten at signalet har endret seg?

HAN: Herr Maurer, nettstedet deres bruker slagordet: «Hvordan musikk blir til følelser.» Hvordan forvandler produktene deres musikk til følelser?

Norbert Maurer: Gjennom den upåvirkede oppfatningen av musikk. Som nyere vitenskapelige studier tydelig viser, utløser musikk et bredt spekter av følelser. Disse kan inkludere glede, tristhet, avslapning, begeistring, nostalgi eller til og med eufori. Dette spekteret av følelser er naturlig nok ikke forbundet med den samme musikken og varierer også fra person til person. Musikk kan stimulere det sympatiske nervesystemet ved å frigjøre noradrenalin og adrenalin, noe som gjør en person euforisk. Det vil si at det genererer positivt stress. Kroppen aktiverer deretter mye energi, som deretter er tilgjengelig for aktiviteter. Men det motsatte kan også skje. Avslappende eller beroligende musikk kan bidra til å redusere stress og berolige det autonome nervesystemet. Denne musikken kan senke pusten og hjertefrekvensen og utløse frigjøring av nevrotransmittere som oksytocin.

HAN: Hvordan oppstår disse følelsene?

Norbert Maurer: Når man lytter til musikk, frigjøres forskjellige nevrotransmittere som dopamin, serotonin, oksytocin, noradrenalin og endorfiner i hjernen. Disse nevrotransmitterne spiller en viktig rolle i å regulere følelser og oppleve belønning. Dopamin frigjøres først og fremst når man lytter til behagelig musikk og er assosiert med hjernens belønningssystem. Frigjøringen av dopamin utløser positive følelser som glede og lykke. Serotonin er assosiert med avslapning og humørregulering og frigjøres også når man lytter til musikk. Oksytocin er et spesielt viktig hormon. Det frigjøres under sosial interaksjon og tilknytning. Det kan også frigjøres når man lytter til musikk og bidra til å bygge en dypere emosjonell forbindelse til musikken eller til andre lyttere. Noradrenalin er en nevrotransmitter som frigjøres under stressresponser og kan bidra til å øke oppmerksomhet og årvåkenhet. Sist, men ikke minst, har vi endorfinene. Endorfiner er kroppens egne smertestillende midler, som også kan frigjøres når man lytter til musikk. De har en smertelindrende og avslappende effekt. Av denne grunn brukes musikk nå med hell i smertebehandling.

HAN: Viser studiene om dette gjelder musikklyttere eller bare musikere?

 

Norbert Maurer: I utgangspunktet gjelder dette musikklyttere og musikere. For eksempel aktiverer striatum (Merknad d. Rød.: Inngangsområdet til basalgangliene er striatum, som også er kjent som den stripete kroppen. Denne delen av hjernen er koblet til de motoriske nervekanalene og er det første byttepunktet for sammenkobling av spesifikke bevegelser. Degenerasjon av striatum kan oppstå i sammenheng med Parkinsons eller Huntingtons sykdom og har vanligvis effekten av enten hypo- eller hyperkinesis.). Striatum aktiveres ofte når folk lytter til musikk assosiert med positive følelser, og det ser ut til å spille en viktig rolle i å generere musikkglede og cravings. Kanskje det er derfor ikke-musikere liker å spille luftgitar (Merknad d. Red.: Norbert Maurer ler.). Men spøk til side, mange emosjonelle reaksjoner er de samme ifølge vitenskapelige studier.

HAN: Så, i tillegg til selve hørselssystemet, er også andre områder involvert, for eksempel i hjernen.

Norbert Maurer: Ikke bare sentralnervesystemet med dets ulike hjerneområder er involvert, men også andre deler av nervesystemet. Jeg nevnte allerede det autonome nervesystemet, som regulerer hjertefrekvens og pust. Derfor anskaffet vi et datasystem for hjertefrekvensanalyse, vårt hjertefrekvensvariabilitets-EKG, for over ti år siden. Med det kan vi se om noen er avslappet eller ikke. Men mange hjerneområder er også involvert. Fremfor alt, selvfølgelig, den hørbare cortex. Den hørbare cortex er den primære hjerneregionen som er ansvarlig for å behandle akustisk informasjon. Den hørbare cortex er delt inn i forskjellige regioner som spesialiserer seg på å behandle tonehøyde, rytme, volum og andre akustiske egenskaper ved musikk.

Men den prefrontale cortex stimuleres også. Dette er en hjerneregion som er ansvarlig for en rekke kognitive funksjoner som hukommelse, oppmerksomhet, beslutningstaking og emosjonell kontroll. Siden hørselen er en svært aktiv prosess der erfaring brukes og akustiske situasjoner må analyseres slik at musikk kan oppfattes på en konkret og differensiert måte, er den prefrontale cortex en viktig hjerneregion. All akustisk lokalisering via klang (HRTF) og andre komplekse strukturer som er ansvarlige for avstandslokalisering er basert på erfaring og analyse.

Den prefrontale cortex aktiveres ofte når folk lytter til musikk assosiert med positive følelser. Et annet hjernesystem som aktiveres av musikk er det limbiske systemet. Det limbiske systemet er et nettverk av hjerneregioner som spiller en viktig rolle i å behandle følelser og danne emosjonelle minner. Det limbiske systemet inkluderer strukturer som hippocampus, amygdala og nucleus accumbens, som alle spiller en rolle i å behandle musikalske følelser. Jeg har allerede nevnt striatum. Striatum er en hjerneregion som er involvert i behandling av belønning og motivasjon. Striatum aktiveres ofte når folk hører på musikk assosiert med positive følelser, og det ser ut til å spille en viktig rolle for å generere musikkglede og som nevnt musikksug.

HAN: Vi vet at musikk vekker følelser, og hvorfor. Men hvordan hjelper egentlig Vortex HiFi-produkter musikk med å skape følelser, eller hvorfor oppstår færre eller andre følelser fra musikk uten Vortex HiFi-produkter?

Norbert Maurer: Jeg vil gjerne presentere dette systematisk. For å forstå sammenhengene er det nyttig å først se på stress og hvordan det endrer følelsene våre. Det finnes også interessante vitenskapelige studier på dette. For eksempel forsterkes negative følelser av stress. Stress fører til en økning i negative følelser som frykt, frustrasjon, sinne og tristhet. Stress kan også føre til at vi føler oss overveldet og har problemer med å takle stressende situasjoner. Motsatt har stress en negativ innvirkning på positive følelser. Stress fører til at vi opplever færre positive følelser som glede, entusiasme eller avslapning. Dette kan føre til følelser av depresjon eller fortvilelse og vanskeligheter med å motivere oss selv eller nyte ting vi vanligvis synes er hyggelige, for eksempel å lytte til musikk.

Stress fører til en innsnevring av det følelsesmessige spekteret med et skifte fra positive til negative følelser.

Som vi alle vet, er følelser overførbare. Vi har antenner for andres følelser, og disse følelsene er overførbare. Stress får oss nå til å oppfatte eller tolke følelser annerledes. For eksempel kan vi oppfatte negative følelser hos andre mennesker der det ikke er noen, eller vi kan oppfatte våre egne følelser som sterkere eller annerledes enn vanlig.Dette er fatalt for å lytte til musikk, fordi musikkens sentrale evne og oppgave er å formidle følelser. , som selvfølgelig må ha vært anerkjent på forhånd.

HAN: La oss ta det et skritt videre. Hva betyr det for vår oppfatning av musikk når vi er stresset?

Norbert Maurer: Selv om vitenskapelig forskning hovedsakelig fokuserer på hvordan musikk påvirker stress, finnes det også studier som omhandler den omvendte kausaliteten, dvs. hvordan stress påvirker musikkpersepsjon.

En artikkel fra 2017 med tittelen "Stress og musikk: En systematisk gjennomgang av nyere forskning" undersøkte påvirkningen av stress på oppfatningen av musikk og fant blant annet at stress kan påvirke oppfatningen av musikk ved å redusere oppmerksomhet og svekket hukommelse. Du husker den prefrontale cortex, hvor viktigheten jeg nevnte tidligere. Stress påvirker også evnen til å gjenkjenne og evaluere de emosjonelle aspektene ved musikk. Dette er å forvente gitt forskningen på stress og følelser nevnt ovenfor. Dette er fatalt for musikklytting, for det er etter min mening den sentrale funksjonen ved å lytte til musikk. å formidle følelser.

En annen studie fra 2014, med tittelen "Stresseffekter på musikkoppfatning," undersøkte effekten av stress på musikkoppfatning hos personer med og uten musikalsk trening. Resultatene viste at stress svekker evnen til å gjenkjenne og bearbeide musikalske detaljer og finesser. Det er akkurat det jeg opplever hver dag. Musikalske detaljer forsvinner i stor grad under stress.

I 2013 ble en annen studie med tittelen "Stress and Music Preference" publisert. Hun undersøkte sammenhengen mellom stress og musikkpreferanse. Resultatene her viste at stressede mennesker er mer sannsynlig å foretrekke musikkstiler som oppfattes som beroligende eller avslappende, for eksempel New Age-musikk. Det opplever jeg igjen og igjen, spesielt i high-end-sektoren. De samme platene settes alltid på, som i tvilstilfeller bare strikkes. Komplekse verk fra rockeområdet eller klassisk musikk er for komplekse og er irriterende på de fleste systemer. Kompleks musikk spilles derfor sjeldnere på messer og høres mindre hjemme eller stoppes etter kort tid. Lytterne sitter med iPad-ene på fanget foran systemet og hører det ene «høydepunktet» etter det andre – fra ulike klassiske verk, vel å merke. Mange mennesker er ikke lenger i stand til å gi sin fulle oppmerksomhet til et enkelt klassisk verk. Jeg kunne lese et brev til en Vortex HiFi-forhandler som beskrev akkurat det. Han var glad for hvordan han for første gang på mange år kunne lytte til en hel klassisk CD fra start til slutt med våre byggebiologiorienterte nettfiltre og ikke bare enkeltpassasjer. Han kom inn i en flyt (hjernen er utfordret, men ikke overveldet) og lyttet til langt på natt. Det var forøvrig ikke installert filtre i lytterommet hans, kun én etasje under, hvor han målte de største forstyrrelsene på kraftledningen. Vårt konsept handler ikke om hi-fi-anlegget, men om stresset som påvirker lytteren utenfra. Kilden spiller ingen rolle.

HAN: Nå snakker vi om musikk. Stress er en avgjørende faktor i oppfatningen av musikk, også på et emosjonelt nivå. Men hvordan bidrar Vortex HiFi til å eliminere stress som en begrensende faktor?

Norbert Maurer: Hvert av produktene våre har to oppgaver: 1. å eliminere interferens og 2. å redusere stress. Vi kaller dette AIO, som står for All in One. Kombinasjonen av disse to funksjonene er alltid tilstede i alle produktene våre. Vortex HiFi eksisterer utelukkende fordi vi ønsker å redusere stress for musikklyttere. Dette er det som driver oss, og vi utvikler nye verktøy år etter år for å eliminere problemer som oppstår i moderne husholdninger og stresser musikklyttere. Ved å gjøre det stiller vi stadig spørsmål ved teknikkene våre og er alltid på utkikk etter nye. Vi er åpne for nye ideer. Dette kan være teknikker og funn fra bygningsbiologi og miljømedisin. Det kan være effektfiltre eller skjerming, eller til og med teknikker fra kvantemedisin og andre disipliner. Hovedsaken er at det fungerer. Men for noen problemer fantes det ingen løsning noe sted, slik tilfellet var med Ground Optimizer. Her måtte vi tenke helt annerledes, fordi enkel jording via kabler har fordeler, men også betydelige ulemper. Derfor er for eksempel jording via en galvanisk isolator frekvensselektiv i henhold til bygningsbiologiske prinsipper, og det er derfor Ground Optimizer er ganske dyr. Vi har produsert flere kvalitetsgrader slik at praktisk talt alle har råd til en Ground Optimizer og kan dra nytte av de enorme fordelene med en ren jordforbindelse.

HE: Magasinet Hörerlebnis anmeldte allerede Ground Optimizer-produktet deres for en stund siden og skrev om dets positive effekt på lyden. Men hva er annerledes med de nye MKII-modellene?

Norbert Maurer: Vi kan ikke forbedre den tekniske utformingen av Ground Optimizer for feltreduksjon, dvs. målinger av klassisk bygningsbiologi. Vi har imidlertid lært mye om feltmodulering i form av informasjon de siste årene. Ved å gjøre det har vi intensivt studert ideene innen kvantemedisin.

Utfordringen var å systematisk introdusere og forbedre produktene ved å bruke disse nye ideene og teknikkene. Selvfølgelig kan vi høre, men produktene våre har problemet med innledende forringelse, det vil si at når det gjelder lyd, fører enhver endring i konfigurasjonen midlertidig til en dårligere lyd. I ekstreme tilfeller kan dette ta dager. Det er derfor svært vanskelig, om ikke umulig, å stole utelukkende på hørselen under utviklingen. Vi trenger noe sånt som pålitelige tidlige indikatorer på en effekt på mennesker. Det er ingen fysiske målemetoder her. I prinsippet kan ikke våre bygningsbiologiske måleenheter, som representerer det siste innen teknikk, løse disse endringene i de forstyrrende feltkildene. Mennesker filtrerer, eller rettere sagt isolerer, interferens fra miljøet som måleenheter rett og slett ikke kan filtrere bort. Og dette til tross for at vi ikke vet nøyaktig hvordan en så biologisk relevant lidelse ser ut. Kunnskapsnivået vårt er i konstant endring. Vi er omgitt av mange naturlige og unaturlige felt som ikke påvirker oss biologisk.

Andre, med litt forskjellige vibrasjonsmønstre, er biologisk/akustisk ekstremt relevante. Vi plasserte en gang en aktivert iPad på enhetens føtter og lyttet til musikk to rom unna. Vi kunne høre klare forskjeller om iPad-en lå rett på bordet eller på føttene. Det er akkurat det fenomenet. Feltet som ble utstrålet av iPad var ikke borte, det ble også modulert elektrisk annerledes av den andre mekaniske vibrasjonen. Ingen måleenheter i verden kan måle disse forskjellene. Feltstyrke og frekvensspekter er helt identiske for måleapparater.

HAN: Og hvordan måler du det da?

Norbert Maurer: Vi måler ikke bare årsaken, dvs. feltet, men også dets effekt på mennesker. Siden vi begynte å studere felt (elektrosmog), har vi lært av Dr. Magda Havas at praktisk talt alle typer elektrosmog fører til klumping av røde blodlegemer. Dette kalles rouleaux-effekten. Da vi begynte å demonstrere sammenhengen mellom elektrosmog og rouleaux-effekten, ble vi stadig beskyldt for å antyde at det er mange årsaker til rouleaux-effekten, ikke bare elektrosmog. Det stemmer. Å eliminere disse effektene er en eksperimentell utfordring. Elektrosmog forekommer også i geopatisk påvirkede boarealer, hvor forstyrrelsene kan være basert på helt andre fysiske faktorer. Det som imidlertid alltid er det samme, er stress. Våre HRV-målinger har bekreftet dette. Det er sannsynligvis en kjemisk effekt (hormoner) snarere enn en fysisk (felt) som fører til rouleaux-effekten. Dermed fortsatte de røde blodlegemene å klumpe seg sammen selv når...

når blodet lenge er fjernet fra kroppen og fysisk eksponering og ikke lenger eksponert for feltet. Dette og andre effekter, som her går for langt, taler for denne oppgaven. Siden vi gjorde høyoppløselige videoopptak av blodprøvene, kunne vi observere denne oppførselen veldig godt i begge retninger. Så en gang i klumpingsprosessen og en gang i klumpingsprosessen. Helt forskjellige fysiske stimuli kan føre til ett og samme resultat. Etter mer enn 600 mikroskopiske undersøkelser kunne vi også oppdage gradvise forskjeller i stressnivå i blodet. Dette ga oss en ledende indikator på hvor godt produktene våre lindrer stress.

På denne måten kan vi evaluere ethvert kvantefysikkkonsept og dets effekt på stress. Hvis et slikt prinsipp fungerer, kan vi ta oss tid til å sjekke det akustisk. Vi jobber også med andre testmetoder, som kinesiologi eller styrke- og koordinasjonstesten på mennesker. En blodprøve er den klareste.

Resultatet av vår langvarige forskning er et svært optimalisert informasjonssystem (vibrasjonsmønstre), som absolutt har stor innvirkning på stressnivået og problemfri hørsel hos alle. Vi kaller vårt premiumsystem Sigma-teknologi, summen av all kunnskap. Du testet to teknisk identiske (i form av bygningsbiologi) Ground Optimizers, den blå GO 2 MKII og den grønne GO 3 MKII. Jeg tror forskjellen er stor for deg også. Dette er et lydbevis på at det fungerer. Imidlertid har alle tre GO-ene også blitt kraftig utvidet av våre siste funn innen kvantemedisin. Hele GO-serien er i utgangspunktet en bakkeoptimaliserer på steroider.

HAN: Så det ser ut til å finnes en måte å finne en mer emosjonell, mer autentisk tilnærming med mindre stress ved å bruke Vortex HiFi-produkter. Men hvorfor er lyden så annerledes? Hvorfor oppfatter jeg klangfargen til instrumentene som mer nøyaktig? Hvorfor er ikke lytterommet lenger så etterklangende – selv når jeg snakker? Hvorfor er gjennomsiktigheten tydeligere, eller hvorfor høres ikke bassstrømmene like buldrende ut når akustikken er den samme? Hva har dette med følelser å gjøre?

Norbert Maurer: Følelser påvirker det ikke direkte, men stress og effektene av det gjør det. Jeg kjenner ikke til noen vitenskapelige studier på dette, men man kan komme med en intelligent gjetning basert på det som er sagt her og funnene innen psykoakustikk. På workshops spør jeg alltid hva du hører når en fiolin og en trompet spiller i rommet. Jeg får ofte forvirrede blikk, men så tør noen å svare at de hører en fiolin og en trompet. For oss er det selvinnlysende. Men hvorfor hører du ikke «trompeter»? Du hører ikke en blanding av lyder, men to separate mønstre: en fiolin og en trompet. Hjernen din må gjenkjenne to mønstre og tilordne den direkte lyden og, mye vanskeligere, den indirekte lyden riktig. Ellers gjengis instrumentenes klangfarger feil.

Et grunnleggende utsagn om persepsjonspsykologi er at folk ikke ønsker å ta opp lyden så nøyaktig som mulig med hørselssansen, men heller må gjenkjenne årsaken til lyden. Hva er bak lyden? Det betyr lydanalyse. Sansene utviklet seg til å bli flinkere til å finne mat og unngå fiender som ser på oss som mat. Så det er ikke viktig å fange opp lyden perfekt, men å forstå hvem som laget lyden og deretter forberede organismen på kamp eller flukt. For dette formål frigjøres et hormon med en tilsvarende akustisk stimulus. I kamp eller flukt-saken frigjøres adrenalin for å aktivere energireserver.

For å bestemme plasseringen av en lydkilde er det nødvendig med en nøyaktig analyse av lyden. I vårt tilfelle for to instrumenter, fiolin og trompet. Og det fungerer dårlig under stress. Lydkomponentene til instrumentene er feil tilordnet. Du må kunne konsentrere deg for å gjøre det. Men stress betyr mindre konsentrasjon. Fiolinen får litt "trompet" og trompeten blir litt "fiolin" eller surroundlyden blander seg med den direkte lyden. Plutselig høres mer eller mindre etterklang. Dette kan ikke forårsake en signalendring fra en hi-fi-komponent. Hvis du ser på etterklangen fysisk, kan en hi-fi-komponent, en fot eller til og med en kabel verken få etterklangen til å forsvinne eller trylle frem. Men vi hører disse forskjellene. En feil/dårlig tolkning av lyden og undertrykkelsen av det menneskelige hørselssystemet kan imidlertid lett endre det.

Angående endringer i bassen: Hvis en bass rasler (f.eks.: høyt nivå), vil lytteren absolutt ikke høre det. Han konsentrerer seg om instrumentet og det er der cocktailpartyeffekten kommer inn igjen. Alt du fokuserer på forsterkes av cocktailpartyeffekten og alt du ikke vil høre tones ned. Siden posisjonen til høyttaleren er forskjellig fra den virtuelle posisjonen til instrumentene, blir høyttalerens forvrengning lokalisert annerledes og deretter undertrykt. Dette gjelder også rommodus og romklang! Alt dette avhenger selvfølgelig av en korrekt og effektiv analyse av lydstedet. Dette er imidlertid svært avhengig av stress. Dette betyr at når vi er mer stresset, hører vi mer forvrengning (fordi vi ikke undertrykker det). Samtidig kan klangfarger forvrenges, romlig informasjon går tapt og transparens og etterklang lider. Noe slikt har aldri vært vitenskapelig undersøkt, men det er en realitet innen hi-fi.

I praksis er dette lett å forstå for alle som bruker produktene våre systematisk. Forskjellene er nå svært store.

HAN: Tusen takk for intervjuet.

Her er en PDF for testen:

Lytteopplevelse Vortex HiFi norbert maurer intervju_ nytt