I sin siste i HiFi Today publisert intervju Frank Wacker snakker med den utdannede messinginstrumentmakeren (Federal Award), kvalifisert musiker og hi-fi-forhandler Thomas Krüger om musikalsk persepsjon. Han viser en vei til emosjonell musikklytting, som er stengt for de fleste musikkinteresserte hi-fi-lyttere på grunn av en hoderelatert tilnærming. Han viser også at moderne lyddempere som smarte strømmålere kan nøytraliseres med Vortex HiFi interferensundertrykkingsteknologi. Selvfølgelig, som forventet, vil den nye Vortex HiFi Iraser4 Sigma også bli diskutert. Samtidig jobbet Frank Wacker med en Iraser4-test.

av Frank Wacker

"Det handler om musikkens liv og død" 

Et intervju med hi-fi-forhandleren, instrumentmakeren og musikeren Thomas Krüger 

Det andre Hi-Fi Studioet ble grunnlagt i 1989 av Thomas Krüger i Karben, like utenfor Frankfurt. Selv begynte han sin musikalske karriere med en læretid som messinginstrumentmaker, som han fullførte i 1975 med en nasjonal pris. Det ble raskt klart for ham at bare å bygge instrumentene ikke kunne være det eneste målet. 

Så han lærte å spille trompet som autodidakt i en alder av 20 år. Etter bare to år besto han opptaksprøven ved Musikhochschule i Frankfurt. Der studerte han klassisk orkestertrompet til 1989. 

Allerede i studietiden spilte han musikk som frilanser i storbandet til den hessiske radioen og dyrket kjærligheten for jazz. Mange andre engasjementer fulgte senere, for eksempel en europadekkende teaterturné med Robert Wilson, konserter med Chaka Khan eller Celia Cruz, engasjementer på Pforzheim Theatre ... 

Frank Wacker (HIFI I DAG): Mr. Krüger, hvorfor åpner nyutdannede musikere og instrumentmakere et hi-fi-studio? 

Thomas Krüger (The Other Hifi Studio): 

På XNUMX-tallet sto hi-fi-anlegg høyt på ønskelisten til folk. Faren min kjøpte den første da jeg var seks: KEF-bokser, rørforsterkere og platespillere. Mens foreldrene mine hørte på musikk, lyttet jeg med. 

Slik fikk jeg tilknytning til musikk i god avspillingskvalitet i ung alder – selv om vi var kulturfilister og det var mye marsjmusikk (ler – merk 

redaktørene). Jeg likte også å synge og ville spille et instrument – ​​men dette ble ikke oppmuntret. 

Fordi far ikke lot meg få tilgang til enhetene, drømte jeg om mitt eget system. I en alder av 15 var tiden endelig kommet: Hifi-årboken til det tyske hifi-instituttet, utgitt av Karl Breh, fungerte som en guide for meg, fordi den listet opp alle enheter og høyttalere som er tilgjengelige over hele verden med deres tekniske data. Jeg så nøye på bildene, sammenlignet og valgte enhetene og høyttalerne med best verdi. 

Men da jeg hørte musikk med dem for første gang, tenkte jeg: Hva i helvete er dette – jeg orket ikke den dårlige lyden i mer enn to uker og solgte alt. Når jeg ser tilbake, var det min første leksjon. 

Frank Wacker: Det står…?
Thomas Krueger: At tekniske data alene sier ingenting om god lyd. Frank Wacker: Når ble det morsomt å høre på musikk? 

Thomas Krueger: Jeg prøvde ut andre enheter, solgte dem igjen og oppdaget over tid regelmessigheter – også gjennom en hi-fi-forhandler som hadde en ide om emnet. 

Jeg kom også i kontakt med veldig dyre systemer – men jeg ble sjelden begeistret for dem. En av de viktigste oppdagelsene var at det ikke er høyttaleren som er det viktigste leddet i kjeden, men signalkvaliteten til kilden: Det som går tapt i begynnelsen kan ikke hentes tilbake senere. 

Selvsagt spiller høyttaleren en stor rolle, men de beste høyttalerne i verden er ubrukelige hvis kilden og forsterkeren ikke gir et tilsvarende godt signal. Først ville jeg aldri ha gjettet at hver platespiller, tonearm og kassett hørtes annerledes ut. Alle som ikke hører det er døve. 

Frank Wacker: Men du var ikke musiker på det tidspunktet? 

Thomas Krueger: Greit, men jo mer musikk jeg hørte på, jo mer ønsket jeg å bli musiker også. Så jeg lærte instrumentbygging, studerte musikk og lærte meg selv å spille trompet. Dette gjorde at jeg kunne jobbe som musiker i studietiden. 

Frank Wacker: Men temaet hi-fi slapp deg ikke...
Thomas Krueger: Nei, noen ting i musikkbransjen kostet meg for mye styrke – og derfor modnet ideen om at med en hi-fi-butikk kunne andre også ha nytte av min hi-fi-erfaring og min teft for musikk. Begge henger sammen – selv om mange musikere ikke har utstyr av høy kvalitet. 

Frank Wacker: Det stemmer – jeg kjenner musikere som brast i gråt med meg fordi de aldri hadde hørt musikk så rørende og ekte gjennom et system. 

Thomas Krueger: Dette fenomenet gjør meg målløs - det samme gjør det faktum at så få kvinner er entusiastiske for hi-fi. Selv om det å lytte til musikk handler om følelser og kvinner er den mer emosjonelle delen av befolkningen. Egentlig burde de støte på oss. 

Frank Wacker: Hva hindrer kvinner i å gjøre dette? 

Thomas Krueger: De snakker om teknisk dritt – og mange kvinner føler seg ikke kompetente nok. Hifi-entusiaster snakker for mye om materialet og ikke nok om musikken. Dette gir kvinner følelsen av at de ikke har peiling på temaet – selv om de ofte oppfatter musikk mye mer intenst. 

Frank Wacker: Teknologifansen i meg gjør motstand, men å snakke om teknologi er gøy. 

Thomas Krueger: Det kan være tilfellet for deg, men musikk handler om en åndelig opplevelse, om intensiteten i uttrykket. Teknologi er bare et middel til å oppnå et mål. 

Frank Wacker: Så hvorfor snakker vi så mye om teknologi? 

Thomas Krueger: Så snart det kommer til tekniske aspekter, går vi til et intellektuelt faktanivå. På mennene føler seg trygge og kan begrunne sine beslutninger klart og logisk. Det er derfor de ønsker å bli overbevist med objektive målekriterier for hvorfor du bør kjøpe denne enheten og ikke den. Med forferdelige konsekvenser: Mannen virker lykkelig, men sjelen tørster. 

Frank Wacker: Nå må du forklare det mer detaljert.

Thomas Krueger: Intellektet er feil inngangskanal for beslutninger som involverer følelser og følelsesmessige opplevelser, som med musikk – det har til og med en tendens til å forstyrre vår følelsesmessige oppfatning. Vi ønsker faktisk å bli grepet av ballene - bare for det måtte vi slippe tøylene. Å engasjere seg i musikken og gi seg helt til den er det grunnleggende kravet at den berører oss dypt. 

Frank Wacker: Jeg synes det er en veldig spennende tilnærming, som jeg vil fortsette å tenke på. Men jeg må tilbake til teknologien igjen, eller til hi-fi-tilbehør. Vi i HIFI-TODAY synes at et system bare spiller så godt med riktig tilbehør at musikk kan berøre oss dypt. Hva føler du om denne uttalelsen? 

Thomas Krueger: Jeg er helt enig - ellers ville jeg ikke solgt den (ler). Du kan vanligvis høre forskjellene tydelig. For noen kan det virke som bare små endringer, men disse små tingene er ofte de viktigste tingene. Musikk handler ikke først og fremst om det store bildet – den musikalske teksten – men om «små ting». 

For eksempel, hvis ti musikere spiller det samme instrumentet etter hverandre – som de selvfølgelig kan spille – høres det så forskjellig ut at du kan banne stein og bein at det aldri kunne ha vært det samme instrumentet. 

Men det var det, fordi personligheten og fysikken til hver enkelt spiller er så unik at den bryter ny mark i lyden. Da jeg studerte kunne jeg navngi hver trompetist bak den lukkede døren fordi alle har sin egen lyd – som et fingeravtrykk. 

Frank Wacker: Hvordan oppstår disse tonale forskjellene? 

Thomas Krueger: Dette har å gjøre med spektralfordelingen til overtonene. Det er ingen toner på akustiske instrumenter (Sinus), men bare lyder. En lyd består av grunnfrekvensen og de jevne multiplene av grunnfrekvensen: 100 Hertz ganger 2, ganger 3, ganger 4 ... ganger 10 osv. dvs. 100, 200, 300, 400 ... 1000 Hertz osv. 

Hver dobling av frekvensen tilsvarer alltid en oktav, dvs. samme tone bare 8 toner høyere. Så hvis 100 Hz var C, så ville 200, 400 og 800 Hz også være C. 

Fra den niende overtonen og utover blir serien så smal at vi kun har å gjøre med sekunder, det vil si den største dissonansen. (Discord), som vi driver med i musikken. Et praktisk eksempel gjør dette hørbart: Hvis du legger underarmen på de hvite tangentene på et piano og trykker kraftig på ... 

Frank Wacker: Vent litt – jeg skal prøve det på min kones piano. Jeg er tilbake - høres forferdelig ut. 

Thomas Krueger: Akkurat, fordi hver av lydene hadde samme volum. Spiller du derimot bare én toneart, skapes et nesten like bredt frekvensspekter, men overtonene er så stille at du ikke lenger oppfatter det som en dissonans, men bare som en liten krydder- eller fargenyanse. Derfor høres det fint ut. Dette beskriver også en naturlov. 

Disse spektrale fargenyansene er forskjellige for hver musiker. Når han spiller, jobber han lyden som en skulptør arbeider med materialet sitt, og hver endring i volum fører til ytterligere fargeendringer på et akustisk instrument - det er også en naturlov. På denne måten blir hver tone et levende vesen. 

På vindusruten i butikken min er det et vakkert ordtak av en ukrainsk pianist, som oppsummerer 100 prosent hva musikk – og livet – handler om: «Du kan lyve med ord, men ikke med lyder». Med andre ord, ord er for intellektet, og du kan bli løyet til om hva som helst, men når noen begynner å leke og slipper buksene sine, vet du ganske raskt om de har noe å si eller om de er en sladder som bare snorer notater sammen. Det er ikke noe bedrag der. 

Et hi-fi-anlegg som ikke tydelig kan vise dette er bare delvis egnet for å høre på musikk, musikk er tross alt et spørsmål om liv eller død. En nyansatt mente de hadde godt utstyr og høyttalere – de var i hvert fall dyre nok. 

Han tok min billigste rørforsterker og tok den med tilbake dagen etter, og sa at det ikke var noe for ham. To måneder senere – etter en viss læringskurve og kjøp av en skikkelig god høyttaler fra Living Voice – prøvde han rørforsterkeren igjen. 

Og holdt det med følgende grunn: »Inntil nå kunne jeg forstå hvert ord rent akustisk, men nå oppfatter jeg følelsen av tristhet eller glede i hvert ord. Teksten får en helt annen betydning, et helt annet uttrykk.« Etter 20 år med hi-fi begynte han å forstå hva det handler om: uttrykket begynner der språket slutter for lenge siden. 

Frank Wacker: Herr Krüger, takk for denne forklaringen. Tilbake til tilbehøret igjen. Har du favorittprodukter? 

Thomas Krueger: Ja, inkludert produktene fra VORTEX-HIFI. Miljøforstyrrelsene øker nå så massivt at lyden faller av veien uten de riktige interferensdempende produktene. Nylig fikk to av mine kunder nye fjernavlesende strømmålere. Etter installasjonen rapporterte begge at systemet hørtes verre ut og spurte hva som kunne gjøres med det. 

Med produktene fra VORTEX-HIFI kunne jeg ta mottiltak og kundene er glade for å høre musikk igjen. Også bakkeoptimalisatoren (eliminerer jordinterferens og tillater ekvipotensialbinding mellom enheter) inspirerer meg fordi det kraftig fremmer lyden når det gjelder uttrykksevne og intensitet. Dette gjør at musikken berører deg mye mer. Det er helt nødvendig - jeg selger ikke noe system fra 3.000 euro uten en Groundoptimizer. 

Hvis mulig gjør jeg endringer i systemet under en demonstrasjon uten at noen legger merke til det. Dette er selvsagt ikke mulig med nett- eller høyttalerkabler, men hvis jeg kobler ut Groundoptimizer eller tar en VORTEX-plate/pyramide ut av systemet og så spiller det samme igjen, hører kunden ganske ofte en endring. Da er voodoo-anklagen av bordet – spesielt siden resultatet kan reproduseres ved å plugge og koble fra jordoptimalisatoren. 

Hvis det ikke er noe svar, spør jeg om noe har endret seg? Lytteren er ofte enig, men kan ikke beskrive det nøyaktig. Men det trenger han ikke, for vi er allerede tilbake på det tidligere beskrevne intellektuelle faktanivået, noe som er feil for den musikalske opplevelsen. 

I utgangspunktet designer jeg demonstrasjoner på en slik måte at man opplever noe og forstår innerst inne hva det handler om. Det er imidlertid noen snubletråder: Hvis jeg endrer noe og kunden merker det, men ikke hører noe, kan det være flaut for ham. Det stresser ham. Vanligvis prøver han veldig hardt og fokuserer selv. Men hva egentlig? Alle som trekker oppmerksomheten mot et bestemt punkt, oppfatter alt utenfor dette senteret dårligere eller ikke i det hele tatt. 

Som projeksjonist kan du konkludere med at en annen perseptuelt svekket person sitter foran deg – selv om alt er klart innenfor tre streker. Ved å gjøre det glemmer man sin egen veltrente hjerne og oppfatningen som har blitt trent opp gjennom årene. 

Frank Wacker: Har du et tips til hvordan du oppnår riktig oppfatning? 

Thomas Krueger: Den indre holdningen når du lytter til musikk bør være som for en mediterende buddhist: han er lys våken, men ikke fokusert. Han dømmer ikke, blir ikke fanget i tanker og lever i ordets beste betydning her og nå. Når du hører på musikk som dette, legger du plutselig merke til detaljer som du aldri har lagt merke til før. Dette lar musikken utfolde sin fulle uttrykkskraft – noe som føles veldig bra. 

Som Norbert Maurer (sjef og hjernen til VORTEX-HIFI) Jeg vet ikke. Jeg mangler den tekniske kompetansen i dette segmentet. Men du kan tydelig høre hvordan lyden øker. Og det er det det handler om, ikke teknologien. Det er selvsagt ingenting som taler mot at lytteopplevelser kan underbygges med tekniske testmetoder. Men ikke alle lydforbedringer kan forklares så lett - saken er alt for kompleks til det. På slutten av dagen ønsker vi alle å høre musikk som er så bra at den berører oss følelsesmessig og feier oss vekk. Så lenge dette lykkes, spiller teknologien en underordnet rolle. 

Forresten, som musiker hadde jeg lignende opplevelser: Dårlige lærere mater elevenes hjerner med hundrevis av forklaringer og instruksjoner om hva de skal gjøre, hvor og hvordan. Jeg fikk elevene mine til å spille en tone. Kvaliteten avslørte for meg alt som gikk galt. Du kan bare spille en tone optimalt hvis alle muskler jobber optimalt sammen – og dette skaper en helt spesifikk kroppsfølelse. 

Dette må eleven oppleve – om og om igjen. I stedet for instruksjoner – som er helt korrekte i henhold til læreboken – var jeg opptatt av denne fysiske opplevelsen. Først etter at en trompetist hadde utviklet denne fysiske følelsen, grep han meg. Og først da var det verdt å lære ham ytterligere tekniske finesser. Når en sånn spilte Little Little, snakket det mer enn den berømte Jolivet-konserten fremført av en mindre dyktig trompetist. 

Det er nettopp det hi-fi handler om – og med Vortex-produkter kan du oppleve musikkens uendelige kraft. Selv topptunge lyttere kan bli overbevist når de hører forskjellene som kan gjengis igjen og igjen. Et åpent sinn er viktig – hvis du ikke vil oppfatte noe, hører du heller ikke noe. 

Frank Wacker: Du tester for tiden den nye VORTEX-HIFI Iraser 4. Hva er dine erfaringer? 

Thomas Krueger: Jeg brukte den først på platespillere - med de typiske, tydelig hørbare fremskritt som VORTEX-produktene gir: større intensitet, mer klangfarge, plastisitet og luftighet. 

Når jeg så svabbte kablene, skjedde noe lignende og bidro til effekten oppnådd med platespilleren. Det var utrolig: å høre, behandle kabler, høre igjen - og forbløffes. Iraser 4 er et av produktene som gjør meg målløs på grunn av den enormt sterke effekten. Også fordi den kan brukes på så mange måter - det gjør den til det ultimate lydverktøyet: 

Hvert eneste trinn gir allerede betydelige lydgevinster, men totalt sett er det kjempebra. Jeg skjønner egentlig ikke hva som skjer der – men det handler også om musikk, ikke om teknologi. Jeg vil høre så bra musikk at jeg får tårer i øynene, og folk hjemme har akkurat den samme opplevelsen. VORTEX-HIFI leverer akkurat de riktige produktene til dette. Og den nye Iraser 4 er helt på toppen. 

Frank Wacker: Mr. Krüger, tusen takk for intervjuet og de mange spennende tankene og tilnærmingene som jeg er sikker på vil fortsette å oppta meg.

Last ned (PDF, 579KB)